Lagt i kategori | Bokomtale, Finanskrisen

30 år med nyliberalisme

USA har nå en skjevere rikdomsfordeling enn tradisjonelle «bananrepublikker» som Nicaragua, Venezuela og Guyana, skriver Christian Anton Smedshaug og Håvard Friis Nilsen i en kronikk i Dagbladet i forbindelse med lanseringen av boka Troen på markedet.

I de senere tiår har et nyliberalistisk tankemønster og ideologi fått dominere særlig i den vestlige verden. Det er solgt inn med argumentet om at økt markedsorientering skulle gi alle økt velstand. Et annet vesentlig moment har vært at frie markeder er en forutsetning for politisk frihet, og at det bare er i kapitalistiske land vi finner politisk frihet. Etter tre tiårs erfaringer kan det være på tide å gjøre opp status.

Vi befinner oss nå i en situasjon hvor gjeldsveksten i den vestlige verden både på individuelt nivå og på fellesskapsnivå er blitt så stor (og med finanskrisen er situasjonen blitt langt verre) at ufriheten er blitt resultatet for et voksende antall mennesker. Gjeldsslavetilværelsen er blitt en realitet mange mennesker ikke var forberedt på. Det man trodde var velstandsøkning, var i realiteten gjeldsøkning. Den gjennomsnittlige amerikanske lønnstaker har ikke hatt reallønnsvekst siden 1970-årene, mens den rikeste prosenten har økt sin andel av kaka år for år. Den rikeste en prosent av amerikanerne innkasserer nå nesten 24 prosent av de totale inntektene, en økning fra ni prosent i 1976. USA har nå ifølge The New York Times 16. november 2010 en skjevere rikdomsfordeling enn tradisjonelle «bananrepublikker» som Nicaragua, Venezuela og Guyana.

Dette er ingen ukjent situasjon historisk. Hvordan kapitalinteresser greide å kamuflere gjeld som frihet ble for eksempel kommentert av historikeren H.G. Wells: «Selv de som deltok i å skape og organisere gjeldsslaveriet i de amerikanske bomullsområder, i de gamle gummiplantasjene eller i fabrikkene i India, Kina og Sør-Italia, ønsket å fremstå som ivrige støttespillere for og tilhengere av den hellige sak: individets frihet. » Bedriftsledere i de største amerikanske selskaper tjente i gjennomsnitt mer enn 42 ganger så mye som en gjennomsnittlig lønnstaker i 1980. I 2001 tjente de samme ledere mer enn 531 ganger så mye som gjennomsnittslønnstakeren. Kanskje den mest oppsiktsvekkende statistikken er denne: Fra 1980 til 2005 gikk over 80 prosent av den totale inntektsøkningen i perioden til den rikeste 1 prosent.

Vanlige folk har i realiteten hatt gjeldsvekst kamuflert som velstandsøkning. På samme tid har vi sett en framvekst av styrtrike oligarker, ikke bare i det gamle Sovjet, men i mange vestlige land. Nyliberalister tok denne tilsynelatende positive økonomiske utviklingen av markedsorientering og gjeldsbasert forbruksvekst til inntekt for sin politikk. Politikken har kostet. Dette er redningsaksjoner som har forgjeldet fellesskapet, for å sikre funksjon av gigantiske banker og finansforetak som ingen turte å slå konkurs. Det har igjen medført at det ikke er midler til å gjennomføre motkonjunkturpolitikk i mange land, nå som det virkelig trengs.

Men det er kanskje ikke det verste, i 1980 var USA den dominerende vareprodusent i verden og Vesten hadde stort overskudd av kapital, mens Kina var et underutviklet land av kommunistiske småbønder. En generasjon senere er vi i den situasjon at Kina har pengene og produksjonen, mens Vesten har gjeld og handelsunderskudd. Det kommunistiske Kina eier nå halvparten av det kapitalistiske USAs gjeld. Det kunne neppe skjedd uten 30 år med nyliberal politisk ideologi. For vanlige folk har dette innebåret at godt betalte jobber i industrisektoren er blitt erstattet med dårlig betalte stillinger i varehandel og tjenesteyting.

Så har vi en statistikk som viser en annen side av samfunnsutviklingen i samme tidsrom: en oversikt over antall innsatte i amerikanske fengsler over tid. Fra 1980-årene steg den kurven like brått som kurven for den rikeste prosentens inntektsøkning. En ganske slående utvikling: mens et fåtall rike blir ufattelig mye rikere, blir et sterkt økende antall fattige satt i fengsel. Antall innsatte i amerikanske fengsler femdoblet seg fra rundt en halv million i 1980 til nærmere 2.5 millioner i 2008. Etterpå har tallet sunket noe, fordi bankerotte delstater har vært nødt til å frigi fanger som ledd i sparetiltak etter finanskrisen. Likevel kommenterer det økonomisk liberale tidsskriftet The Economist (19. mars 2011) følgende om California: «Sett fra luften ser California ut som et fengselsarkipel.»

Den norske kriminologen Nils Christie ble verdensberømt i samfunnsforskningen for å ha vært en av de første som oppfattet denne trenden tidlig, og analyserte statistikken i boken «Crime control as industry: Towards Gulags, western style». Under hele den kalde krigen var østblokkens fengselspolitikk, Gulag-systemet, et av de viktigste ankepunktene mot de kommunistiske statene. Under nyliberalismens tidsalder var økningen i fengselsvesenet en ubehagelig utvikling i Vesten, og det på et tidspunkt da trusselen fra Øst forsvant. En framtredende nyliberal ideolog som Ludwig von Mises støttet austrofascisten Dollfuss i 1930-årene. Senere så Milton Friedman og representanter for Chicago-skolen gjennom fingrene med Pinochets overgrep i Chile i markedsøkonomiens navn. Bildet av at en renskåret markedsøkonomi er antiautoritær er med andre ord høyst broket.

Disse to tendensene - konsentrasjonen av rikdom på toppen og innsatte på bånn – har et sammenfall i tid og representerer et tydelig strukturelt skifte som vedvarer over hele perioden. De peker i retning av at vår tid ikke nødvendigvis er så liberal som ordskiftet gir inntrykk av. Det peker vel snarere i retning av samfunnsendring mot det autoritære.

Chr. Anton Smedshaug og Håvard Friis Nilsen
Redaktører for boken: «Troen på markedet. De nyliberale strateger»

Følg oss på Facebook

Bilder på flickr

Twitter

Res Publica

res pub·li·ca [rēs pŭbˈlĭ-kə] Latin, substantiv. Res = ting, område, Publica = folk. Folkets område, folkets eiendom, de felles ting. Stat, republikk eller allmennhet.